Kystplan Helgeland - planbestemmelser
Plankart
Vedtak
Dette er en plan for sjøarealene på Helgeland som gir en enhetlig arealforvaltning med like krav og bestemmelser i alle 11 kommuner. Planen er sett i sammenheng med tidligere arealplaner og den oppdaterer arealformål og bestemmelser til dagens lovverk. KPH er en del av kommunenes overordnede styringsdokumenter som gir rammer for utvikling av Helgelandskysten og for forvaltning av arealressursene. KPH skal fungere som en informasjons- og planleggingskilde for kommunenes innbyggere, for folkevalgte og administrasjon i kommunene, for organisasjoner, samt næringsliv og sentrale forvaltningsorganer med flere.
KPH skal ivareta Helgelands biologiske mangfold og økosystem, samt sikre forutsigbarhet for næringslivet og tilrettelegge for bærekraftig utvikling slik at vi kan fortsette å bo og virke på Helgeland. Utviklingen de siste 10-15 årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen, og ulike og til dels motstridende interesser og hensyn fører til at det kan oppstå konflikter om disponering av arealer. Ressursene i kystsonen får stadig større betydning for næringsaktivitet og verdiskaping, og kystnæringens betydning for verdiskaping forventes å øke.
De viktigste næringsaktivitetene i sjøarealene på Helgeland er fiskeri, havbruk og reiseliv. Den samfunnsmessige verdien av friluftsliv og rekreasjon i kystsonen er betydelig, og samtidig finnes det store biologiske og lanskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta vare på. Viktige natur- og friluftsverdier er ivaretatt i stor grad. Tradisjonell bruk av natur og arealressurser er opprettholdt. Fiskeressursene er tillagt stor vekt og gytefelt, aktive reketrålfelter og kaste og låssetningsplasser er avsatt i kartet. Oppdrettsnæringen er spredd over hele regionen og er lokalisert i alle kommunene. Storparten av den fisken som produseres på Helgeland slaktes og videreforedles i de to største oppdrettskommunene som er Lurøy og Herøy.
Planlegging og forvaltning av sjøarealer er forskjellig fra landarealene. Fraværet av privat eiendomsrett har gjort sjøen til et flerbruksområde styrt av sektormyndigheter, sektorlover og av regionale myndigheter. Helgeland utgjør ca. 5 % av Norges samlede areal med en kystlinje på 9 800 km. og består av ca. 12 500 øyer, holmer og skjær. Planområdet er nærmere 10 000 km2, og det er i plan- og bygningsloven forutsatt at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall konflikter og svekke muligheten for å få frem hovedprioriteringer og langsiktige strategier.